RUSMISBRUK I SKATEBOARDMILJØET - BALANSEN MELLOM Å FOREBYGGE OG INKLUDERE

 

I fjor ble det drukket langt mer alkohol på flere skate-arrangement enn greit er. Når halvparten av deltakerne er under 18 år er det ikke kult med rusede deltakere, eller fyll blant publikum. Jeg mener ikke at alle skatearrangement trenger være fri for alkohol. Jeg tar meg gjerne en øl i solen etter en session på en skatepark der det er tillat, eller under et old-boys NM. Det er forskjell på rusbruk og rusmisbruk. Det er forskjell på å ta seg to øl og å være full. Kommunikasjon fra speaker og på materiell bør tone ned fokus på drikking, og fremme holdninger mot rusmisbruk. Årsaken til at jeg i en hel del sammenhenger vil ha en arena fri for alkohol er ene og alene at mange barn og unge har vonde opplevelser knyttet til bruk av alkohol. På f.eks. NM areaen synes jeg det er riktig å skille mellom den sportslige delen og festen. 

Hvilket bringer oss til det å skille de som lever med rus, og de som lever streit. Dette har en side som kan ramme Norsk skatekultur. Dette opptar meg, for det griper inn i noe av det som er meg kjærest i skatekulturen: Inkluderingen og samholdet. Det rammet snowboardkulturen i 1997, og med svensk skateboardforbunds gjenoppstandelse gjennom idretten skal det bli spennende å følge utviklingen i landet som ligger godt foran oss på de fleste skatekulturelle områder. Jeg tenker på deltakeres rusbruk og idrettens håndtering av enkeltmenneskers skjebne når de blir tatt i å ruse seg. 

Riding high but not high

I idretten, som den organiserte skatekulturen i Norge ikke er en del av, har man en praksis med dopingkontroller og konsekvenser ved misbruk. Antidoping Norge møter opp på lokale, regionale og nasjonale konkurranser og avkrever urinprøve. Alle arrangører plikter å legge til rette for dopingkontroll. Om du som deltaker ikke stiller til kontroll er du skyldig. Streit nok. Om du tisser, og man finner spor av doping eller rusmidler i prøven er konsekvensene temmelig harde. Om man finner spor av THC fra hasj/marihuana i prøven er utestengelse fra deltakelse, trening og verv i fire måneder et eksempel på straff. Straffen er her redusert fordi deltakeren innrømmet misbruken. Om man finner spor av kokain i liten konsentrasjon er utestengelse fra deltakelse, trening og verv i to år et eksempel på straff. Innrømmelse inkludert her også. Felles for begge forhold nevnt er for ordens skyld at stoffene ikke var inntatt i forbindelse med utøvelse i konkurranse. Spor fra stoffene lå igjen i kroppen. THC lagres i fettvevet, og kan spores i urinen i tre måneder. Hensikten med utestengelse er å hindre og forebygge juks, samt å verne om idrettens rykte og holdninger. Skate-Norge bør etter min mening være tydelige på at man ikke ønsker juks, ei heller misbruk. Men hva står man egentlig ovenfor? Hva angår det Norsk skating undrer du med flere. 

Joa: En nasjonal organisasjon som Norges snowboardforbund (NSBF) og svenske skateboardforbundet får sin driftstøtte fra idretten, gjennom medlemmer tilknyttet klubber (helst), eller direkte medlemmer. Kroner pr medlem, eller hode om du vil. (Klubbens kontingent til forbundet er minimal. Det er ikke her moderforbundet skal hente penger). Forbundet behøver medlemskap og medlemslister. Skatere som skal delta i konkurranse må være medlemmer i en klubb. Klubbene bør være medlemmer i moderforeningen, ellers får ikke forbundet pengene den behøver til å bistå klubbenes og kulturens behov. En av forutsettingene er at med medlemskapet i idretten samtykker man til antidopings rett til adgang til konkurranser. Klubbene plikter tilrettelegge for antidoping på arrangement. Og antidoping kommer. Konsekvensen er at de som velger hasj som rusmiddel fra tid til annet velger å ikke komme. De kommer ikke om klubb er en av arrangørene. Med flere års mellomrom har jeg spurt ansatte i snowboardforbundet og svenske skateboardforbundet hvordan man ser på dette dilemmaet. Svaret er det samme. «Folk må velge». Men hva er det igjen å velge? Ta en titt på kalenderen her på skateboarder.no. Hva er igjen å delta på om du ruser deg? Er du heldig blir du invitert til BSI. Vi snakker om en utestengelse fra kulturen, og en stigmatisering som rusmisbruker, som er en langt større pris en utestengelse fra deltakelse. 

Jeg har ikke inngående kjennskap til ukulturen med rus som forekommer i skatekonkurranser og på «trening», men tror det er grunn til å anta at det nær uten unntak brukes prestasjonshemmende dop, ikke prestasjonsfremmende. Jeg tror at rusbruken som kan forekomme i Norske konkurranser ikke gir fordeler i prestasjonsnivå fra utøver. Målet er ikke å jukse. Dopet som brukes gir neppe bedre prestasjon. Det er en del av en ruskultur eller en ukultur med rusmisbruk. Det er en del av et personlig valg i en stadig mer liberalisert verden. Det bør være et tankekors at man skal utestenge noen fra deltakelse i fire måneder når de ikke har forsøkt jukse, men tatt et uklokt valg hvis rette adresse korrekt sett er politiet. Utestengelse er ikke hensiktsmessig eller humant. Vi snakker ikke om juksere, vi snakker om mennesker som fører en rusbruk som er svært utbredt. Sett i lys av personlig psyke og et samfunnsøkonomisk perspektiv er det muligens å foretrekke fremfor f.eks. alkohol for noen. Jeg stopper her. Min hensikt er ikke å diskutere liberalisering. Jeg konstaterer bare at de (u)vanene noen utøvere (av alle sporter) kan ha, også rammer dem som utøvere. 

Det som bekymrer meg er straffen utøvere blir gitt. Utestengelse fra konkurranser, trening og muligheten til å ha verv er som nevnt straff som vanligvis besluttes. Jeg frykter at deltakere som ruser seg kan bli ekskludert fra miljøet. Jeg mener at utestengelse og sanksjonering ikke bidrar til å beholde et inkluderende og omsorgsfullt miljø. Det er riktig å reagere, men jeg frykter at praksisen med kontroll og avstraffelse slik den gjennomføres av antidoping ikke er måten å håndtere, og langt mindre løse dette på. Det bringer tankene til et forslaget i det britiske parlamentet for noen år siden. Om barn eller ungdom mobber på skolen kan de (deres foresatte) bøtelegges med 10.000 kroner. Samme kortslutning – i stedet for å snakke med folk, hjelpe og bistå dem bøtelegger mann. Den enkelte deltaker som nyter eller sliter med rus, bør ikke umiddelbart utestenges fra gode opplevelser og annerkjennelse for gode prestasjoner på brett. Jeg mener man skal jobbe for tilkobling fremfor frakobling. Jeg tror at mestring av skating og oppmerksomhet i en konkurranse kan være en faktor som kan bringe et menneske ut av rusmisbruk snarere enn inn i det. Sosialisering med andre i en konkurransesammenheng, eller gjennom verv og arbeide for bedre vilkår for skateboard der man bor, er langt bedre enn å bli sendt ut på gangen i lang tid. En utestengelse vil i større grad bidra til et personlig nederlaget i stigmatisering og ensomhet. Utestengelse skaper tapere, ikke vinnere - både sosialt og prestasjonsmessig. Utestengelse og stigmatisering splitter vennskap og brobygging. Jeg mener antidopings praksis i dag er i utakt med det jeg holder som noen av skateboardkulturens største verdier: Inkludering og støtte til andres progresjon. Nå er vi ikke der enda: Skateboard er ikke en del av idretten i Norge. Det kan den bli, men da er dette en av sakene vi må debattere. Et medlemskap i NIF har både fordeler og ulemper. Det er mange temaer for og imot på vektskålen. Hvilke verdier som skal veie tyngst er ikke lett, men jeg har alltid hatt sansen for Ungdom mot narkotikas tydeliggjøring av målet - Mot bruken, ikke mot brukeren. 

God sommer alle! 

Fritjof Cornelius Krogvold


Ja, vi Liker!


Opprettet: 2 years 2 months ago av JimmiXS #2122